Abortloven § 2 bokstav c
Abortloven § 2 omhandler indikasjonene for svangerskapsavbrudd. Bestemmelsens tredje ledd bokstav c regulerer svangerskapsavbrudd etter tolvte uke på grunnlag av stor fare for alvorlig sykdom hos barnet.
Innhold
Kort forklart
Bestemmelsens tredje ledd inneholder vilkårene, også kalt indikasjonene, for legale inngrep etter utgangen av tolvte svangerskapsuke. Svangerskapsavbrudd etter tolvte svangerskapsuke kan blant annet skje når det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet, jf. bestemmelsens tredje ledd bokstav c.
Bestemmelsen tar sikte på å gi gravide kvinner grunnlag for å søke om svangerskapsavbrudd i tilfeller hvor det er stor fare for at barnet kan få alvorlig fysisk og/eller psykisk sykdom eller skade. Grunnvilkåret for å få innvilget svangerskapsavbrudd etter bestemmelsen er at det foreligger «stor fare» for «alvorlig sykdom».
At det må foreligge «stor fare» innebærer at risikoen for den alvorlige sykdommen må være større enn forventet i den vanlige befolkningen. Med «alvorlig sykdom» siktes det først og fremst til alvorlige sykdomstilfeller hvor behandlingsmulighetene er begrensede. Det kreves videre at faren for sykdom må skyldes enten arvelig anlegg eller sykdom eller skadelig påvirkning under svangerskapet.
Abortnemndas avgjørelse må bygge på en skjønnsmessig vurdering av om sykdommens alvorlighetsgrad og risikoen for at den skal inntreffe er så stor at hensynet til denne faren er overveiende i forhold til betenkeligheten ved et svangerskapsavbrudd.
Relevante rettskilder
Ot.prp.nr.38 (1974–1975) Om lov om svangerskapsavbrudd
Ot.prp.nr.53 (1977–1978) Om lov om endring i lov av 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd
Lovteksten
§ 2.
Fører et svangerskap til alvorlige vansker for en kvinne, skal hun tilbys informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne. Kvinnen har krav på råd for selv å kunne treffe det endelige valg.
Finner kvinnen, etter at hun har fått tilbud om informasjon m.v. som nevnt og veiledning etter § 5 annet ledd første punktum, at hun likevel ikke kan gjennomføre svangerskapet, tar hun selv den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd såfremt inngrepet kan skje før utgangen av tolvte svangerskapsuke og tungtveiende medisinske grunner ikke taler mot det.
Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når
a) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom;
b) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon;
c) det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet;
d) hun ble gravid under forhold som nevnt i straffeloven §§ 312, 313 og 314, eller svangerskapet er et resultat av omstendigheter som omtalt i straffeloven §§ 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302 og 314; eller
e) hun er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad.
Ved vurderingen av begjæring om avbrudd begrunnet i forhold som nevnt foran i tredje ledd bokstav a, b og c skal det tas hensyn til kvinnens samlete situasjon, herunder hennes muligheter til å dra tilfredsstillende omsorg for barnet. Det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon.
Kravene til grunn for innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal øke med svangerskapets lengde.
Etter utgangen av attende svangerskapsuke kan et svangerskap ikke avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det. Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis.
Kilde
https://lovdata.no/NL/lov/1975-06-13-50/§2
