Avhendingsloven § 1-2

Avhendingsloven § 1-2 regulerer adgangen til å fravike loven ved forbrukerkjøp. Utgangspunktet er at loven kan fravikes, med mindre det skjer til ugunst for kjøperen, der vedkommende opptrer som forbruker.

Kort forklart

Bestemmelsen slår uttrykkelig fast at loven kan fravikes ved avtale, og avhendingsloven utgjør dermed en deklaratorisk lov. Likevel følger det begrensninger til dens fravikelighet, da det ikke kan gjennomføres avtaler som er til ugunst for forbrukeren. den Således opptrer bestemmelsen som en beskyttelse av forbrukeren. Avhendingsloven § 1-2 andre ledd fastsetter reglene om hvilke bestemmelser som ikke kan fravikes i forbrukerkjøp. Bestemmelsen er taus vedrørende adgangen til å inngå avtaler som er til gunst for forbrukeren. Dermed er det klart at bestemmelsen åpner for at forbrukeren kan få bedre rettigheter enn de som følger av avhendingsloven. Der det er snakk om kjøp etter avhendingsloven mellom to næringsdrivende, står partene imidlertid fritt til å avtale seg vekk fra reglene i avhendingsloven.

Video om avhendingsloven § 1-2

Lovteksten

§ 1-2. Høvet til å fråvike lova, forbrukarkjøp

(1) Når ikkje anna er særskilt sagt i lova, kan lova fråvikast ved avtale.

(2) Lova kan ikkje fråvikast ved avtale til ugunst for kjøparen ved forbrukarkjøp av nyoppført eigarbustad som ikkje har vore brukt som bustad i meir enn eitt år på avtaletida, dersom seljaren har gjort avtalen som ledd i næringsverksemd. Ved andre forbrukarkjøp kan § 1-1a andre ledd, § 1-3, § 2-6 første ledd tredje punktum, § 3-3, §§ 3-7 til 3-10, §§ 4-1 til 4-19, §§ 6-1 til 6-3 og §§ 7-1 til 7-3 ikkje fråvikast ved avtale til ugunst for kjøparen.

(3) Med forbrukarkjøp er meint kjøp av eigedom når kjøparen er ein fysisk person som ikkje hovudsakleg handlar som ledd i næringsverksemd.

Kilde:

https://www.eiendomsrett.no/avhendingsloven-1-2

lovkommentar