Avhendingsloven § 2-10
Avhendingsloven § 2-10 regulerer tilfellene der kjøperen som har fått overdratt eiendomsrett til en eiendom, skal betale terminvise beløp til selger, som ikke utgjør avdrag på kjøpesummen. Reglene i bestemmelsen vil også komme til anvendelse på avtaler om fast eiendom som ble inngått før avhendingsloven trådte i kraft.
Kort forklart
Bestemmelsen gir både kjøper og selger en rett til å kreve pengesummen justert i samsvar med samfunnets inflasjon, siden tiden som har gått siden avtalen ble inngått. Dersom det er klart at det inngår i avtalen at pengesummen aldri skulle endres, vil bestemmelsen følgelig ikke komme til anvendelse. Avhendingsloven § 2-10 bygger på flere forutsetninger, blant annet at det har skjedd en overføring av eiendomsrett mellom kjøper og selger, og at kjøperen skal betale et terminvis pengebeløp til selger. Dersom det har gått mer enn 50 år siden avtalen ble inngått, følger det av andre ledd at partene står fritt til å kreve det terminvise beløpet nedbetalt i form av en engangssum.
Video om avhendingsloven § 2-10
Lovteksten
§ 2-10. Regulering og avløysing av terminvis betaling
(1) Skal kjøparen betale med ein terminvis pengesum der denne ikkje er avdrag på kjøpesum, kan kvar av partane krevje pengesummen regulert i samsvar med endringa i pengeverdien i tida sidan avtala vart inngått, med mindrea partana tvillaust har avtalt at pengesummen skal stå uendra eller har avtalt regulering på annan måte.
(2) Partane kan krevje den terminvise pengesummen avløst med ein eingongssum når det er gått 50 år eller meir sidan avtala vart inngått. Avløysingssummen skal setjast til kapitalverdien av den årlege terminvise ytringa etter regulering på avløysingstida.
(3) Kongen kan i forskrift fastsetje kva for multiplikatorar som skal nyttast når pengesummen vert regulert i samsvar med endringa i pengeverdien, jf. fyrste ledd, og hva for rente som skal leggjast til grunn når ein skal finne kapitalverdien, jf. andre ledd.
Kilde
