Avhendingsloven § 3-1
Avhendingsloven § 3-1 legger til grunn hva som skal til for at det kan konstateres en «mangel» ved eiendommen. Bestemmelsen må ses i sammenheng med de etterfølgende paragrafene i kapitlet.
Innhold
Kort forklart
Bestemmelsens første ledd inneholder en definisjon av «mangel». Utgangspunktet er at eiendommen har en mangel dersom den ikke står i stil til de kravene til kvalitet og forventninger som følger av avtalen. For å finne ut av hvorvidt det foreligger en mangel, må man derfor se på hva som uttrykkelig er avtalt mellom partene. Ved vurderingen skal det tas utgangspunkt i alminnelig avtaletolkning. Også forutsetninger som ikke er uttrykkelig avtalt mellom partene vil kunne tas i betraktning ved vurderingen. Dersom det ikke foreligger noen avtale, vil man falle tilbake på avhendingslovens regler.
Video om avhendingsloven § 3-1
Lovteksten
§ 3-1. Innleiande føresegn.
(1) Eigedomen har mangel dersom han ikkje er i samsvar med dei krav til kvalitet, utrusting og anna som følgjer av avtala. §§ 3-2 til 3-6 gjeld i den grad det ikkje i samsvar med § 1-2 er avtalt noko særskilt.
(2) Ved vurderinga av om eigedomen har mangel, skal ein leggje til grunn tidspunktet då vågnaden etter § 2-4 andre ledd eller etter avtala gjekk over på kjøparen. Det kan vere ein mangel endå om ein feil fyrst viser seg seinare.
(3) Seljaren svarer og for mangel som oppstår seinare dersom årsaka til mangelen er eit avtalebrot frå seljaren. Det same gjeld dersom seljaren ved garanti eller på annan måte har teke på seg ansvar for eigenskapar eller anna ved eigedomen fram til eit seinare tidspunkt.
Kilde
