Avhendingsloven § 4-3
Avhendingsloven § 4-3 regulerer kjøpers adgang til å heve kjøpet, der det foreligger forsinkelse fra selgerens side. Heving er en av de mest alvorlige og inngripende misligholdsbeføyelsene, og bestemmelsen oppstiller dermed en relativt strengt terskel.
Innhold
Kort forklart
Utgangspunktet er at det kreves et «vesentlig» avtalebrudd for at kjøperen skal ha rett til å heve avtalen. Rettspraksis har formulert problemstillingen om hvorvidt kjøperen har rimelig grunn til å si seg løst fra avtalen. I vurderingen av hvorvidt avtalebruddet er vesentlig, må det tas utgangspunkt i avtalen og forholdene rundt den.
I tillegg vil det være et moment om kjøperen kan avhjelpe situasjonen gjennom andre misligholdsbeføyelser, eksempelvis erstatning. Årsaken til dette er av heving er den mest alvorlige misligholdsbeføyelsen, og rimelighetshensyn taler for at det minst inngripende tiltaket bør velges dersom det lar seg gjøre.
Video om avhendingsloven § 4-3
Lovteksten
§ 4-3. Heving
(1) Kjøparen kan heve avtala dersom forseinkinga inneber eit vesentleg avtalebrot.
(2) Kjøparen kan og heve dersom seljaren ikkje overlet bruken av eigedomen innan ein rimeleg tilleggsfrist som kjøparen fastset. Før tilleggsfristen er ute kan kjøparen ikkje heve, med mindre seljaren har sagt at bruken ikkje vil verte overlate til kjøparen innan fristen.
(3) For at kjøparen skal kunne heve etter fyrste eller andre ledd, må eigedomen ikkje ha vorte forringa medan kjøparen har vågnaden. Heving kan likevel skje når årsaka til forringinga er ei tilfeldig hending eller andre omstende kjøparen ikkje har vågnaden for, eller tiltak som er gjorde før kjøparen vart elle burde vorte merksam på det omstende som ligg til grunn for hevinga. Kjøparen taper heller ikkje retten til å heve dersom kjøparen yter seljaren vederlag for verdminken.
Kilde:
