Bilansvarsloven § 4

Bilansvarsloven § 4 regulerer krav på erstatning etter trafikkulykke. Bestemmelsen angir at «gjer ei motorvogn skade» kan skadelidte kreve erstatning fra motorvognens forsikringsselskap uavhengig av eventuell skyld i skaden.

Kort forklart

Bilansvarsloven § 4 oppstiller et objektiv ansvar for skader som en «motorvogn gjer». Det vil si at forsikringsselskapet er ansvarlig uavhengig av eierens eller bilførerens eventuelle skyld i skaden. Skade-vilkåret omfatter både fysisk og psykisk skade på person, samt materielle skader. Bilansvarsloven § 4 er selve ansvarsgrunnlaget ved trafikkskadeerstatning, som du kan lese mer om i Advokat Eirik Teigstads artikkel på Erstatning.no.

Kriteriet «motorvogn» er definert i bilansvarsloven § 3. En motorvogn er et «køyretøy som vert drive med motor og er laga eller esla til å køyrast på bakken […], men ikkje køyretøy som går på skjener». Eksempler på motorvogn er bil, moped, buss og traktor. En trikk er ikke å anse som motorvogn.

Vilkåret «gjer» sikter til det alminnelige krav om årsakssammenheng mellom ulykken og skaden. I tillegg inneholder vilkåret en ramme som er spesiell for bilansvaret. I Innst. 1957 s. 58 er det presisert at ved bedømmelsen av om skaden er voldt av en motorvogn, skal et veiledende synspunkt være om skaden er «voldt ved en naturlig realisering av det farekompleks som er lovgrunnen for motorvognansvaret». Motorvognen må være en aktiv årsaksfaktor til skaden. I forarbeidene er det videre fremhevet at skaden må være oppstått på grunn av «den risiko som er knyttet til motorvognens fart, tyngde, lettbevegelighet, motor, signaler og teknisk utstyr for øvrig».

Eksempler

Et eksempel følger av Steinblokk-dommen (Rt. 1968 s. 878). I saken hadde to passasjerer i en bil blitt skadet og andre drept da en stenblokk raste ned fra et overheng over veien etter sprengningsarbeider. De to skadelidte gikk til sak mot bilens forsikringsselskap, men fikk ikke medhold fordi skaden ikke var forårsaket av motorvognen, men av stenblokkene. Bilen hadde spilt i passiv rolle i hendelsesforløpet. En annen dom, Acryllballdommen (Rt. 1980 s. 1061), gjaldt en gaffeltruck som lastet acryllballer på en lastebil. Under arbeidet raste stabelen og lastebilsjåføren ble alvorlig skadet. I saken var skaden voldt av motorvognen, fordi bevegelsen i de tilstøtende ballestablene ble «forårsaket når truckens gaffel ble presset inn mellom ballene».

Skader oppstått ved av- og pålessing omfattes vanligvis ikke av bilansvarsloven § 4, men unntak kan foreligge dersom skaden skyldes særlige innretninger ved motorvognen. Eksempelvis ble en bilpassasjer tilkjent erstatning etter å ha blitt pådratt en hodeskade da føreren av bilen slo bakluka igjen i høyesterettsdommen Rt. 2015 s. 1017.

Videre er det ikke et krav om fysisk kontakt mellom motorvogn og skadelidte. I RG 2005 s. 165 ble en syklist tilkjent erstatning etter at vedkommende falt og skadet seg i forbindelse med kryssing av en gate, fordi hun misforsto bilens kjøremåte. Domstolen uttalte at skaden oppsto ved en «naturlig realisering av det farekompleks bilen representerte i trafikkbildet».

Oppreisningserstatning

I saker om erstatning etter trafikkulykker så kan man også ha krav på oppreisningserstatning for ikke-økonomisk tap, men dette krever at føreren av bilen har opptrådt sterkt klandreverdig (grovt uaktsomt) eller med vilje.

Relevante rettskilder

Ot.prp.nr.28 (2008-2009) Om lov om endringer i bilansvarslova

Ot.prp.nr.24 (1959-1960) Om lov om erstatning for skade voldt av motorkjøretøy

Lovteksten

Bilansvarsloven § 4 (grunnlaget for skadebot):

Gjer ei motorvogn skade, har skadelidaren krav på skadebot hjå det trygdelaget som vogna er trygda i etter kapitel IV, endå om ingen er skuld i skaden. Oppreisning for ikkje økonomisk skade fell likevel berre inn under trygdelaget sitt ansvar når skadevaldaren fyller vilkåra for ansvar etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 3-5.