Bustadoppføringslova § 41
Bustadoppføringslova § 41 inneholder hovedreglene om hvordan størrelsen på vederlaget for entreprenørens ytelse skal fastsettes.
Innhold
Kort forklart
Forbrukeren skal som hovedregel betale det vederlaget som følger av avtalen. Vederlaget kan være én samlet sum, eller fastsatt etter etter enhetspriser eller timepriser. Hvis størrelsen på vederlaget ikke er regulert i avtalen mellom partene, skal forbrukeren betale et vederlag som dekker nødvendige kostnader med et rimelig tillegg. Vederlaget skal følgelig dekke entreprenørens lønn og direkte kostnader til materialer, maskinleie m.v. Med rimelig tillegg menes indirekte kostnader, risiko og fortjeneste.
Hvis entreprenøren har gitt et prisoverslag, skal vederlaget ikke overstige den oppgitte summen vesentlig. Vederlaget kan i alle fall ikke overstige prisoverslaget med 15 prosent.
Hvis det er uenighet mellom partene om hva som er sagt eller avtalt om vederlaget, følger det av fjerde ledd at eventuell tvil skal gå ut over entreprenøren som den profesjonelle parten.
Etter femte ledd skal vederlaget være oppgitt inklusiv merverdiavgift, med mindre forbrukeren «må ha visst» at dette ikke var tilfelle. Med dette menes at det må være nærmest uforståelig at forbrukeren ikke visste at avgiften kom i tillegg.
Det følger av sjette ledd at entreprenøren ikke har krav på noe tillegg for prisstigning med mindre dette er avtalt skriftlig. Muntlig avtale vil ikke være tilstrekkelig.
Relevante rettskilder
Video om bustadoppføringslova § 41
Lovteksten
§ 41. Fastsetjing av vederlaget
Forbrukaren skal betale det vederlaget som er avtalt.
I den mon det ikkje er avtalt kva vederlag entreprenøren har krav på, skal forbrukaren betale eit vederlag som dekkjer nødvendige kostnader og eit rimeleg påslag.
Dersom entreprenøren har gjeve eit prisoverslag, skal vederlaget ikkje overstige den oppgjevne summen vesentleg, og høgst med 15 prosent. Denne føresegna gjeld likevel ikkje dersom det uttrykkeleg er avtalt ei anna grense for vederlaget, og heller ikkje i den mon entreprenøren har krav på tilleggsvederlag etter §§ 42 eller 43.
Det er entreprenøren som må godtgjere ein påstand om at vederlaget er oppgjeve som eit prisoverslag eller som ei ikkje bindande prisopplysning.
Vederlaget skal reknast å vere oppgjeve med meirverdiavgift innrekna, om ikkje forbrukaren må ha visst at avgifta ikkje var innrekna.
Entreprenøren har ikkje krav på tillegg for prisstiging utan at det er avtalt skriftleg.
Kilde
https://www.eiendomsrett.no/bustadoppforingslova-41/
