Grunnloven § 100

Grunnloven § 100 slår fast retten til ytringsfrihet. Grunnlovsbestemmelsen skal ivareta hensynet til demokratiet og samfunnet på den ene siden, og hensynet til enkeltindividets selvutfoldelse og autonomi på den andre siden.

Kort forklart

Første ledd inneholder prinsippbestemmelsen om at ytringsfrihet bør finne sted. Med ytringsfrihet menes retten til å fremsette ytringer med ethvert innhold, til enhver tid, uavhengig av form og medium. Ytringsfriheten omfatter også retten til å motta informasjon og gjøre seg kjent med opplysninger og ideer som andre frivillig informerer eller opplyser om. Ytringer må imidlertid avgrenses mot rene handlinger, som ikke vernes etter grunnlovsbestemmelsen.

Andre og tredje ledd regulerer det rettslige ansvaret for henholdsvis ikke-politiske og politiske ytringer. Det følger av forarbeidene at politiske ytringer omfatter «alle offentlig interessante temaer som det forventes at vi som mennesker og samfunnsborgere tar stilling til av politisk, samfunnsmessig, moralsk og kulturell art». Politiske ytringer har i utgangspunktet bedre vern enn ikke-politiske ytringer. Inngrep i ikke-politiske ytringer krever hjemmel i lov, mens inngrep i politiske ytringer kun kan gjøres ut fra «klart definerte grenser», og bare dersom «særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser».

Grunnlovsbestemmelsen inneholder videre et forbud mot forhåndssensur. Det er i utgangspunktet ikke lov å gripe inn for å stanse en ytring før den har forlatt avgiver, og før den har blitt mottatt av publikum. Det er imidlertid presisert i forarbeidene at midlertidige forføyninger kan brukes mot ytringer «når formålet er å avverge en ellers irreversibel skade som vil oppstå om en ytring når fram til sitt publikum». Et eventuelt inngrep må foretas ut fra en interesseavveining, og inngrep er bare aktuelt hvis etterfølgende ansvar ikke gir et tilstrekkelig vern.

Femte ledd er en kodifisering av offentlighetsprinsippet. Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Bestemmelsen må leses i sammenheng med sjette ledd, som inneholder et krav til infrastruktur. Dette innebærer at staten plikter å aktivt tilrettelegge for at borgerne faktisk har ytringsfrihet. En viktig forutsetning for faktisk ytringsfrihet er at borgerne har mulighet til å danne egne meninger om statsorganenes maktutøvelse.

Relevante rettskilder

NOU 1999: 27 «Ytringsfrihed bør finde Sted» Forslag til ny Grunnlov § 100

Lovteksten

§ 100.

Ytringsfrihet bør finne sted.​

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.​

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver.​ Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.​

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder.​ Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.​

Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.​

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

Kilde

https://lovdata.no/NL/lov/1814-05-17/§100