Grunnloven § 112
Grunnloven § 112 omtales gjerne som Grunnlovens miljøbestemmelse. Bestemmelsen skal sikre borgernes rett til et bærekraftig og godt miljø, og pålegger blant annet myndighetene å disponere naturressurser på langsiktig og allsidig måte, samt å iverksette tiltak som gjennomfører bestemmelsens grunnsetninger.
Innhold
Kort forklart
Grunnlovsbestemmelsen slår først fast at enhver har rett til et miljø som sikret helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Formålet med bestemmelsen er, ifølge forarbeidene til den tidligere miljøbestemmelsen i Grunnloven § 110b, å grunnlovfeste prinsippet om rett til en viss miljøkvalitet, samt en plikt til å unngå miljøforringelse og miljøskade. Bestemmelsen inneholder også en plikt for statens myndigheter til å disponere naturens ressurser ut fra en langsiktig og allsidig betraktning, med hensikt om å sikre miljørettighetene også for fremtidige generasjoner.
Videre fastslår grunnlovsbestemmelsen borgernes rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen. Denne bestemmelsen skal sikre informasjonsretten i spørsmål som omhandler miljøet, herunder også det viktige miljørettslige prinsippet om utredning av miljøkonsekvensene ved aktuelle tiltak. At borgerne har rett til slik informasjon er også en viktig forutsetning for at borgerne skal kunne medvirke i beslutningsprosessen.
Til slutt inneholder grunnlovsbestemmelsen en plikt for statens myndigheter til å iverksette tiltak som gjennomfører grunnsetningene i første og andre ledd. Plikten gjelder både aktive og passive tiltak, slik at den også kan bestå i å avstå fra tiltak som bryter med miljøgrunnsetningene.
Om klimasøksmålet
Høyesterett avsa desember 2020 plenumsdom i Klimasøksmålet mot staten. Hovedspørsmålet i dommen var om Grunnloven § 112 var ment å gi borgere individuelle rettigheter som kunne gjøres gjeldende for domstolene, samt hvor langt domstolene kunne gå i å overprøve Stortingets miljøvedtak.
Kort oppsummert kom Høyesterett enstemmig til at utgangspunktet må være at det er opp til myndighetene hvilke miljøtiltak som skal iverksettes. Grunnloven § 112 vil likevel kunne påberopes av borgerne direkte for domstolene når det gjelder miljøproblemer som lovgiverne ikke har tatt stilling til. Bestemmelsen skal fungere som en sikkerhetsventil. For at domstolene skal kunne sette til side et lovvedtak av Stortinget, må Stortinget grovt ha satt til side sine plikter etter grunnlovsbestemmelsens tredje ledd. Terskelen for at domstolene skal kunne overprøve Stortingets vedtak er følgelig svært høy. På bakgrunn av dette kom Høyesterett enstemmig til at det aktuelle vedtaket om utvinningstillatelser for petroleum i Barentshavet ikke var ugyldig på grunnlag av Grunnloven 112.
Relevante rettskilder
Innst. S. nr. 163 (1991-1992)
Lovteksten
§ 112.
Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.
Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.
Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.
Kilde
https://lovdata.no/NL/lov/1814-05-17/§112
