Grunnloven § 16
Grunnloven § 16 slår fast prinsippet om religionsfrihet, og sier noe om forholdet mellom staten og Den norske kirke, og forholdet til andre religionssamfunn.
Innhold
Kort forklart
Bestemmelsen innledes med prinsippet om religionsfrihet. Store Norske Leksikon definerer religionsfrihet som «retten til personlig trosfrihet og til å utøve den religion, tro eller overbevisning man bekjenner seg til, alene eller i fellesskap med andre». Prinsippet om religionsfrihet kom inn i Grunnloven i 1964, og ble senere gjennomført også i annen lovgivning.
Videre har også det prinsipielle forholdet mellom stat og kirke kommet til uttrykk i grunnlovsbestemmelsen. Regjeringen (Kongen) er ikke lenger det øverste kirkestyret, og har ikke lenger kirkelig lovgivningsmyndighet. Kongens forhold til kirken er nå bare symbolsk og personlig. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes nå ved vanlig lov.
Grunnlovsbestemmelsens siste punktum gir uttrykk for likhetsprinsippet mellom alle tros- og livssynssamfunn i Norge. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje. Dette innebærer at når staten gir økonomisk støtte til tros- og livssynssamfunn, må likhetsprinsippet legges til grunn. Staten må behandle alle tros- og livssynssamfunn på samme måte som Den norske kirke, og etter tilsvarende kriterier som for Den norske kirke.
Lovteksten
§ 16.
Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.
Kilde
https://lovdata.no/NL/lov/1814-05-17/§16
