Håndverkertjenesteloven § 30
Håndverkertjenesteloven § 30 regulerer hvilke tapsposter som omfattes av kontrollansvaret, samt den nærmere beregningen av disse. Om grunnlagene for tjenesteyterens erstatningsansvar, se håndverkertjenesteloven §§ 28 og 29.
Innhold
Kort forklart
Erstatningen skal fullt ut dekke det økonomiske tapet som forbrukeren har lidt, herunder utlegg, prisforskjell, tapt arbeidsfortjeneste, skade på ting m.m. Skader av ikke-økonomisk natur faller utenfor bestemmelsens anvendelsesområde. Listen over de typiske tapspostene som er tatt med i lovteksten er ikke uttømmende, og erstatningen kan måtte dekke flere av forbrukerens utgifter. Bestemmelsen gjelder kun tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av forholdet. Det gjelder en tapsbegrensningsplikt for forbrukeren. Dersom forbrukeren ikke begrenser sitt tap gjennom rimelige tiltak, må han selv bære den tilsvarende delen av tapet.
Erstatningsansvaret vil kunne lempes hvis det vil virke urimelig overfor tjenesteyteren ut fra størrelsen på tapet i forhold til tap som vanligvis oppstår i liknende tilfeller, og ut fra forholdene ellers.
Relevante rettskilder
NOU 1979:42 Forbrukertjenester
Ot.prp.nr.29 (1988-1989) Om lov om håndverkertjenester m.m. for forbrukere
Video om håndverkertjenesteloven § 30
Lovteksten
§ 30. Ansvarets omfang.
(1) Erstatningen skal svare til det økonomiske tap forbrukeren har lidt (utlegg, prisforskjell, tapt arbeidsfortjeneste, tingskade m.m.). Dette gjelder likevel bare tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av forholdet.
(2) Forsømmer forbrukeren å begrense tapet gjennom rimelige tiltak, må forbrukeren selv bære den tilsvarende del av tapet.
(3) Ansvaret kan settes ned dersom det vil virke urimelig for tjenesteyteren ut fra størrelsen av tapet i forhold til det tap som vanligvis oppstår i liknende tilfelle, og ut fra tilhøva ellers.
(4) Erstatningsreglene i kapitlet her gjelder ikke for tap i ervervsvirksomhet.
Kilde
