Håndverkertjenesteloven § 32
Håndverkertjenesteloven § 32 inneholder grunnleggende regler om fastsettelse av pris for håndverkertjenester. Reglene gjelder særlig når prisen for tjenesten ikke følger av avtalen.
Innhold
Kort forklart
Partene står i utgangspunktet fritt til å avtale prisen for håndverkertjenesten. Hvis ingen pris er avtalt, må denne regnes ut på vanlig måte for tilsvarende tjenester på avtaletiden. Hvis det ikke finnes noen slik gjennomsnittspris for tilsvarende tjenester, skal prisen tilsvare det som er en rimelig pris etter tjenestens art, omfang og forholdene ellers. Dersom tjenesteyteren har gitt et prisoverslag, skal prisen ikke overstige det oppgitte beløp vesentlig, og i alle fall ikke med mer enn 15 prosent. Partene kan bli enige om en annen prisgrense enn 15 prosent. En slik prisgrense må imidlertid være uttrykkelig avtalt. Hvis tjenesteyteren har forsømt sin plikt til å utføre tjenesten på rimeligst måte etter håndverkertjenesteloven § 5, skal prisen likevel som utgangspunkt beregnes som om tjenesten var utført på den rimeligste måten.
Relevante rettskilder
NOU 1979:42 Forbrukertjenester
Ot.prp.nr.29 (1988-1989) Om lov om håndverkertjenester m.m. for forbrukere
HR-2016-761-A
Video om håndverkertjenesteloven § 32
Lovteksten
§ 32. Fastsetting av prisen.
(1) I den utstrekning prisen ikke følger av avtalen, skal den reknes ut på vanlig måte for tilsvarende tjenester på avtaletiden (gjengs pris), dersom ikke denne prisen er urimelig. Er det ingen slik gjengs pris, skal forbrukeren betale det som er rimelig etter tjenestens art, omfang og utføring og tilhøva ellers.
(2) Er det gitt prisoverslag, skal prisen ikke overstige det oppgitte beløp vesentlig, og iallfall ikke med mer enn 15 prosent. Dette gjelder likevel ikke dersom en annen prisgrense uttrykkelig er avtalt eller tjenesteyteren har rett til pristillegg etter § 33.
(3) Ved uenighet er det opp til tjenesteyteren å godtgjøre om en prisangivelse er en bindende fast pris, en høyeste pris, et prisoverslag eller bare en uforpliktende prisantydning. En prisangivelse anses å omfatte merverdiavgift og andre offentlige avgifter, med mindre det må antas at forbrukeren visste at avgiften ikke var omfattet.
(4) Har tjenesteyteren handlet i strid med § 5 (3), skal prisen reknes ut som om tjenesten var blitt utført på rimeligste måte. Kostnader som ikke dekkes etter denne utrekningen, kan tjenesteyteren likevel kreve dekt så langt det er rimelig, forutsatt at den samlete betaling ikke overstiger verdien som det utførte arbeidet har for forbrukeren.
Kilde
