Håndverkertjenesteloven § 4

Håndverkertjenesteloven § 4 regulerer hvem som bærer risikoen for sending av meldinger. Hovedregelen er at det er mottakeren som må bære risikoen, forutsatt at meldingen blir gitt i samsvar med loven og på en forsvarlig måte.

Kort forklart

Hvis en melding gis i samsvar med loven og på en forsvarlig måte, og ikke noe annet er avtalt, vil meldingen bli ansett for å være gitt i tide selv om den blir forsinket eller feilsendt. Risikoen hviler således på mottakeren. Hva som regnes for å være en forsvarlig måte å sende en melding på, beror på omstendighetene i den konkrete saken. Som regel vil skriftlige meldinger være foretrukket ut fra bevishensyn. Utgangspunktet om at mottakeren bærer risikoen for sending av meldinger, gjelder såfremt ikke annet fremgår av loven selv. Et eksempel på en bestemmelse som fraviker utgangspunktet er håndverkertjenesteloven § 5, hvor forbrukeren kan miste sine rettigheter med mindre hans melding faktisk har nådd frem til tjenesteyteren.

Relevante rettskilder

Ot.prp.nr.29 (1988-1989) Om lov om håndverkertjenester m.m. for forbrukere

Video om håndverkertjenesteloven § 4

Lovteksten

§ 4. Risikoen for sending av meldinger.

Dersom en part gir melding i samsvar med loven og sender den på en måte som er forsvarlig etter forholdene, og ikke annet framgår, kan avsenderen gjøre gjeldende at meldingen er gitt i tide selv om den blir forsinket eller ikke kommer riktig fram.

Kilde

Håndverkertjenesteloven § 4 med lovkommentar

lovkommentar