Håndverkertjenesteloven

Håndverkertjenesteloven regulerer avtaler om reparasjoner, vedlikehold, installasjoner, ombygging m.m. mellom tjenesteytere i næringsvirksomhet og forbrukere.

Loven kommer ikke til anvendelse ved nyoppføring av bolig, eller for arbeid som utføres umiddelbart som ledd i slik oppføring. Da gjelder bustadoppførinslova. At loven gjelder avtaler om bestemte tjenester innebærer også at avtaler om kjøp og salg av ting faller utenfor lovens anvendelsesområde. For avtaler som i sin helhet må anses som kjøp, gjelder forbrukerkjøpsloven

Du kan finne mer utfyllende lovkommentarer til håndverkertjenesteloven på Eiendomsrett.no.


Kapittel I. Virkeområde m.m.

Håndverkertjenesteloven kapittel 1 regulerer lovens virkeområde, det vil si når loven kommer til anvendelse.

Loven gjelder for avtaler om bestemte tjenester, herunder reparasjoner, vedlikehold, installasjoner, ombygging m.m., mellom tjenesteytere i næringsvirksomhet og forbrukere. Dette kan være arbeid på ting, men likevel ikke behandling av levende dyr eller mennesker. Det kan også være arbeid på fast eiendom, men her må lovens anvendelsesområde avgrenses mot arbeid som utføres umiddelbart som ledd i oppføring av ny bolig. I slike tilfeller gjelder bustadoppføringslova.

Loven gjelder ikke for arbeid som skal utføres i forbindelse med bestilling, levering eller retting av en ting eller eiendom, når avtalen i sin helhet må anses som et kjøp. Da gjelder forbrukerkjøpsloven.

Loven tar sikte på å verne om forbrukeren i relasjon til en profesjonell næringsdrivende part. Den er derfor gjort ufravikelig til ugunst for forbrukeren. Dette innebærer at det ikke kan avtales vilkår som gir forbrukeren dårligere rettigheter enn det som følger av håndverkertjenesteloven.

§ 1. Alminnelig virkeområde.

§ 2. Avgrensning mot kjøp.

§ 3. Ufravikelighet.

§ 4. Risikoen for sending av meldinger.

Kapittel II. Oppdraget.

Håndverkertjenesteloven kapittel 2 regulerer hvilke krav som stilles til tjenesteyterens ytelse, det vil si oppdraget eller arbeidet som håndverkeren skal utføre.

Tjenesten skal utføres fagmessig, og materialene som benyttes skal være av god kvalitet. Tjenesteyteren plikter å ivareta forbrukerens interesser med tilbørlig omsorg. Han har også en veiledningsplikt og en frarådingsplikt overfor forbrukeren. Dette innebærer overordnet at han skal kommunisere med forbrukeren om forhold som er av betydning for avtalen. Han skal også fraråde forbrukeren hvis prisen for tjenesten blir uforholdsmessig høy, eller hvis tjenesten ellers ikke vil være til noen rimelig nytte for forbrukeren. Hvis tjenesteyteren ikke overholder frarådingsplikten, kan tjenesten anses for å være mangelfull. Forbrukeren vil da kunne gjøre gjeldende krav mot tjenesteyteren.

Tjenesteyteren skal også overholde de frister som er avtalt for påbegynnelse, fremdrift og ferdigstillelse av arbeidet.

§ 5. Utføring og materialer.

§ 6. Offentlige sikkerhetskrav.

§ 7. Plikt til å frarå.

§ 8. Unnlatt fraråding.

§ 9. Tilleggsarbeid.

§ 10. Tiden for utføring.

Kapittel III. Forsinkelse av tjenesten.

Håndverkertjenesteloven kapittel 3 regulerer hvilke krav forbrukeren kan gjøre gjeldende overfor tjenesteyteren når tjenesten er forsinket som følge av forhold på tjenesteyterens side.

Hvis tjenesteyteren ikke overholder de avtalte frister, og forsinkelsen ikke skyldes forhold på forbrukerens side, kan forbrukeren holde tilbake betalingen, kreve tjenesten utført eller heve avtalen. Han kan også kreve erstatning for økonomisk tap som han lider som følge av forsinkelsen.

Tjenesteyteren har i utgangspunktet ikke rett på betaling hvis avtalen blir hevet. Han kan imidlertid kreve rimelig vederlag for materialer som som han ikke får levert tilbake. Hvis avtalen heves kun for en gjenstående del av arbeidet, kan tjenesteyteren kreve vederlag for den utførte delen av arbeidet.

§ 11. Forbrukerens krav ved forsinkelse.

§ 12. Reklamasjon.

§ 13. Rett til å holde betalingen tilbake.

§ 14. Rett til å få tjenesten utført.

§ 15. Heving.

§ 16. Virkningene av heving.

Kapittel IV. Mangler ved tjenesten.

Håndverkertjenesteloven kapittel 4 regulerer når det foreligger en mangel ved håndverkertjenesten, samt hvilke krav forbrukeren kan gjøre gjeldende overfor tjenesteyteren når håndverkertjenesten er mangelfull.

Tjenesten vil være mangelfull dersom den ikke fører til det resultatet som forbrukeren har rett til å kreve etter bestemmelsene i lovens kapittel 2 eller etter det som er avtalt mellom partene. Tjenesten vil også være mangelfull hvis det er gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger om tjenesten i forbindelse med avtaleinngåelsen eller markedsføringen.

Hvis tjenesten er mangelfull, kan forbrukeren holde tilbake en så stor del av betalingen som er nødvendig for å dekke sitt krav. Han kan enten kreve å få mangelen rettet, eller kreve prisavslag tilsvarende kostnaden for retting av mangelen dersom mangelen ikke rettes. Hvis formålet med tjenesten blir vesentlig forfeilet som følge av mangelen, kan forbrukeren heve avtalen. I så tilfelle kan det være lurt å kontakte en advokat som spesialiserer seg på eiendomssaker for en vurdering.

For å gjøre gjeldende mangelskrav overfor tjenesteyteren må forbrukeren reklamere over mangelen innenfor både den relative og den absolutte reklamasjonsfristen.

§ 17. Når foreligger mangel.

§ 18. Opplysninger om tjenesten.

§ 19. Manglende opplysninger.

§ 20. Tiden for mangelbedømmelsen.

§ 21. Forbrukerens krav ved mangler.

§ 22. Reklamasjon.

§ 23. Rett til å holde betalingen tilbake.

§ 24. Retting av mangel.

§ 25. Prisavslag.

§ 26. Heving.

§ 27. Krav mot tidligere leverandørledd m.m.

Kapittel V. Tjenesteyterens erstatningsansvar.

Håndverkertjenesteloven kapittel 5 regulerer tjenesteyterens erstatningsansvar i de tilfeller tjenesten er forsinket eller mangelfull.

Hovedregelen er at forbrukeren kan kreve erstatning for økonomisk tap som han lider som følge av forsinkelsen eller mangelen ved tjenesten. Dette gjelder likevel ikke hvis tjenesteyteren godtgjør at tapet skyldes en hindring som er utenfor tjenesteyterens kontroll, og som han ikke med rimelighet kunne ta i betraktning på avtaletiden, eller unngå eller overvinne følgene av.

Forbrukeren har også en tapsbegrensningsplikt. Hvis han forsømmer å begrense eget tap ved rimelige tiltak, må han selv bære den tilsvarende delen av tapet.

Partene kan fastsette en normalerstatning som tjenesteyteren skal betale for tap og ulempe som følge av forsinkelse.

§ 28. Erstatningsansvar for forsinkelse og mangel.

§ 29. Annet erstatningsansvar.

§ 30. Ansvarets omfang.

§ 31. Normalerstatning for forsinkelse.

Kapittel VI. Forbrukerens ytelse (betaling, medvirkning).

Håndverkertjenesteloven kapittel 6 regulerer hvilke krav som stilles til forbrukerens ytelse. Forbrukerens ytelse består som hovedregel i å betale vederlaget og medvirke til oppfyllelse av avtalen.

Hvis betalingstiden ikke følger av avtalen, skal forbrukeren betale for tjenesten når tjenesteyteren krever det etter at tjenesten er utført. Hvis det ikke er avtalt en pris, skal prisen tilsvare den normale prisen for tilsvarende tjenester på avtaletiden. Tjenesteyteren kan, på nærmere vilkår, kreve pristillegg for tilleggsarbeid og ekstra materialer.

§ 32. Fastsetting av prisen.

§ 33. Pristillegg.

§ 34. Forundersøkelse o.l.

§ 35. Betaling ved uhell.

§ 36. Rekning og gebyrer.

§ 37. Betalingstid.

§ 38. Forbrukerens medvirkning m.m.

Kapittel VII. Forbrukerens avbestilling.

Håndverkertjenesteloven kapittel 7  regulerer forbrukerens rett til å avbestille tjenesten. Kapittelet inneholder videre en bestemmelse om det økonomiske oppgjøret ved avbestilling.

Avbestilling av tjenesten innebærer at forbrukeren gir tjenesteyteren beskjed om at han ikke lenger ønsker arbeidet utført i henhold til avtalen, uten at det skyldes forsinkelse eller mangel fra tjenesteyterens side. Forbrukeren kan tilbakekalle oppdraget helt eller delvis.

Tjenesteyteren kan kreve vederlag for den delen av tjenesten som er utført. Han kan også kreve erstatning for tap som følge av avbestillingen. Dette gjelder også tapt fortjeneste, så langt det godtgjøres at det ikke var mulig å oppnå en tilsvarende fortjeneste ved oppdrag for andre.

Partene kan avtale en normalerstatning, også kalt avbestillingsgebyr, som skal betales ved avbestilling av tjenesten.

§ 39. Avbestillingsadgangen.

§ 40. Avbestillingsansvaret.

Kapittel VIII. Forsinkelse på forbrukerens side.

Håndverkertjenesteloven kapittel 8 regulerer tjenesteyterens krav ved forsinkelse som skyldes forhold på forbrukerens side. Forsinkelse fra forbrukerens side vil normalt bestå i forsinket betaling eller manglende medvirkning til oppfyllelsen av avtalen.

Ved forsinket medvirkning eller betaling fra forbrukerens side, som ikke skyldes forhold på tjenesteyterens side, kan tjenesteyteren stanse arbeidet og kreve erstatning for kostnadene og annet tap ved stansingen. Ved forsinkelse av vesentlig betydning kan tjenesteyteren heve avtalen for den delen av tjenesten som gjenstår.

Hvis vederlaget eller annet utestående beløp ikke blir betalt i tide, kan tjenesteyteren kreve rente og rentetaperstatning.

§ 41. Tjenesteyterens krav ved forsinkelse.

§ 42. Stansing av arbeidet.

§ 43. Heving.

§ 44. Oppgjøret ved heving.

§ 45. Rente og rentetaperstatning.

§ 46. Tilbakeholdsrett.

§ 47. Omsorgsplikt og salgsrett.