Husleieloven § 1-1

Husleieloven § 1-1 angir lovens virkeområde.

Innhold

Kort forklart

Bestemmelsen angir husleielovens virkeområde som «avtaler om bruksrett til husrom mot vederlag». Loven gjelder kun rett til å bruke et husrom, og ikke rettigheter som går utover dette. Dersom det er meningen at leietakeren senere skal bli eier av husrommet, vil det foreligge en avtale om kjøp på avbetaling, og følgelig ingen leieavtale. Husrom er en fellesbetegnelse på boliger og lokaler. At det skal betales vederlag for bruksretten, innebærer en avgrensning av leieforhold mot andre tilfeller der man har bruksrett til husrom. Dersom det overhodet ikke betales vederlag, vil dette utgjøre et brukslån som ikke omfattes av husleieloven.

Det har ingen betydning om bruksretten har grunnlag i en arbeidsavtale. Det har heller ingen betydning om vederlaget er helt eller delvis fastsatt til noe annet enn penger. Dette innebærer at leietakeren kan utføre et arbeid for utleieren som regnes som vederlag.

Avtaler mellom hoteller mv. og deres gjester reguleres ikke av husleieloven.

Relevante rettskilder

NOU 1993:4 Lov om husleieavtaler

Ot.prp.nr.82 (1997-1998) Om lov om husleieavtaler (husleieloven)

Lovteksten

§ 1-1. Lovens virkeområde m.v.

Loven gjelder avtaler om bruksrett til husrom mot vederlag.

Loven gjelder selv om bruksrett til bolig har grunnlag i en arbeidsavtale. For øvrig gjelder loven ikke hvor annet enn bruksrett til husrom er det vesentlige i avtaleforholdet.

Loven gjelder selv om vederlaget helt eller delvis er fastsatt til annet enn penger.

Loven gjelder ikke avtaler mellom hoteller, pensjonater og liknende overnattingssteder og deres gjester. Loven gjelder heller ikke avtaler om leie av husrom til ferie- og fritidsbruk.

Med bolig menes i denne loven husrom som fullt ut eller for en ikke helt ubetydelig del skal brukes til beboelse. Med lokale menes i denne loven annet husrom enn bolig.