Husleieloven § 1-2

Husleieloven § 1-2 regulerer lovens ufravikelighet.

Innhold

Kort forklart

At en lov er ufravikelig (preseptorisk) betyr at lovens bestemmelser ikke kan fravikes ved avtale. Partene kan med andre ord ikke avtale seg til andre løsninger enn det som følger av loven. At en lov er fravikelig (deklaratorisk) betyr det motsatte, nemlig at lovens bestemmelser kan fravikes ved avtale mellom partene. Dersom det ikke er avtalt noe annet, er det lovens bestemmelser som vil gjelde.

Husleieloven er som utgangspunkt ufravikelig ved leie av bolig og fravikelig ved leie av lokale. Ufravikeligheten ved leie av bolig er ikke knyttet opp mot at leietakeren selv skal bruke boligen. Leietakeren vil også være beskyttet av lovens regel om ufravikelighet i tilfeller der den utleide bolig skal brukes av andre. Les mer om husleie på Eiendomsrett.no.

Husleieloven § 1-2 bestemmer at det ikke kan avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er «mindre gunstige» for leietakeren enn det som følger av lovens bestemmelser. Dette innebærer at det kan avtales vilkår som er gunstigere for leietakeren enn lovens bestemmelser.

Det er den enkelte avtalebestemmelser som må holdes opp mot husleieloven, og som ikke skal legges til grunn hvis den er dårligere for leieren enn husleielovens regel. Det er ikke avgjørende om avtalen som helhet fremstår som balansert og rimelig. Dersom et vilkår er mindre gunstig for leietakeren enn det som følger av husleieloven, er det ikke adgang til å gjøre vilkåret gjeldende.

Relevante rettskilder

NOU 1993:4 Lov om husleieavtaler

Ot.prp.nr.82 (1997-1998) Om lov om husleieavtaler (husleieloven)

Lovteksten

§ 1-2. Ufravikelighet

Det kan ikke avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er mindre gunstige for leieren enn det som følger av bestemmelsene i loven her.

Ved leie av lokale kan loven fravikes i avtale, med unntak av §§ 1-1 til 1-4, 4-1, 4-4, 4-6, 9-7, 9-8, 9-10, 12-3 og 12-4 og kapittel 13.