Kjøpsloven § 20

Kjøpsloven § 20 regulerer kjøpers onde tro og forundersøkelse av tingen i forbindelse med kjøpet. Kjøper har som en klar hovedregel ingen undersøkelsesplikt. Hvorvidt kjøper har foretatt undersøkelser eller ikke, vil likevel kunne få betydning for om det anses å foreligge en mangel ved tingen. 

Kort forklart

Etter første ledd kan en kjøper ikke gjøre gjeldende som mangel et forhold man kjente til eller måtte kjenne til ved kjøpet. Kjøper vil typisk ha måttet kjenne til forholdet dersom det foreligger såpass klare holdepunkter at han ikke rimeligvis kan påberope seg at han ikke var kjent med det.

Dersom kjøperen faktisk har undersøkt tingen kan han ikke gjøre gjeldende et forhold som han burde ha oppdaget ved undersøkelsen. Det samme gjelder dersom han har blitt oppfordret av selger til å undersøke tingen, men uten rimelig grunn har latt være å gjøre dette. Har kjøper en rimelig grunn for å unnlate å etterkomme oppfordringen fra selger, kan kjøper altså likevel påberope seg forholdet som en mangel. I alle tilfeller vil en kjøper kunne påberope at tingen har en mangel dersom selger har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro. Dette kan altså gjøres gjeldende uavhengig av gjennomført undersøkelse. Det er riktignok tale om en snever unntaksregel. Den kommer altså kun til anvendelse i særlige tilfeller.

Tredje ledd fastslår at de ovenfor nevnte betraktninger også gjelder der kjøperen har fått undersøke en prøve. Det er altså tale om tilfeller hvor kjøper har fått undersøke en vareprøve i stedet for selve tingen. Kjøper kan da gjøre et mangelsforhold gjeldende dersom mangelen angår en egenskap som skulle fremgå av prøven.

Relevante rettskilder

Ot.prp.nr.80 (1986–1987)

Rt-2002-696 (NEBB), se særlig side 702 flg.

Rt-2002-1110 (Bodum), se særlig side 1120

Video om kjøpsloven § 20

Lovteksten

§ 20. Kjøperens onde tro, forundersøkelse mm.

(1) Kjøperen kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet.

(2) Har kjøperen før kjøpet undersøkt tingen eller uten rimelig grunn unnlatt å etterkomme selgerens oppfordring om å undersøke den, kan kjøperen ikke gjøre gjeldende noe som han burde ha oppdaget ved undersøkelsen, med mindre selgeren har handlet grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.

(3) Reglene foran gjelder tilsvarende når kjøperen før kjøpet er gitt høve til å undersøke en prøve og mangelen angår en egenskap som skulle fremgå av prøven.

Kilde:

Kjøpsloven § 20 på biladvokat.no