Kjøpsloven § 42

Kjøpsloven § 42 regulerer kjøpers tilbakeholdsrett. Tilbakeholdsretten er utslag av det alminnelige kontraktsrettslige prinsippet om ytelse mot ytelse.

Innhold

Kort forklart

Det følger av kjøpsloven § 42 at dersom kjøperen har krav mot selgeren som følge av «kontraktsbrudd», kan kjøper «holde tilbake» «så mye av kjøpesummen som vil sikre at han får kravet dekket». Bestemmelsen regulerer det som i kontraktsretten blir omtalt som kjøpers tilbakeholdsrett.

Tilbakeholdsretten bygger på det alminnelige kontraktsrettslige prinsippet om ytelse mot ytelse. Begrunnelsen er at avtaleforhold er betinget av at ytelse fra begge parter. Dersom den ene parten ikke yter sin del av ytelsen vil det ikke være rimelig om den andre parten måtte yte sin del. Forutsetningen er imidlertid at den annen part ikke har levert sin del av avtalen, det må foreligge kontraktsbrudd. Dersom kjøper benytter seg av tilbakeholdsretten og det viser seg at det ikke foreligger et kontraktsbrudd, kan han bli erstatningsansvarlig.

Kjøper kan bare holde tilbake «så mye av kjøpesummen som vil sikre at han får kravet dekket». Dette innebærer at den delen av kjøpesummen som holdes tilbake må være proposjonal med det krav kjøper har mot selger. Det følger imidlertid av forarbeidene til loven at: «Av hensyn til regelens formål, å legge et oppfyllelsespress på selgeren, må kjøperen ha forholdsvis vid adgang til å utøve tilbakeholdsrett. Det betyr at han må kunne holde tilbake mer enn det som tilsvarer verdien av det ikkeleverte kvantum. Han må også kunne holde tilbake hele kjøpesummen dersom selgeren bare har levert en liten del av sin kontraktsmessige forpliktelse».

Relevante rettskilder

HR-2006-52-A
Ot.prp.nr.80 (1986–1987)

Video om kjøpsloven § 42

Lovteksten

§ 42.Kjøperens tilbakeholdsrett

Har kjøperen krav som følger av selgerens kontraktbrudd, kan kjøperen holde tilbake så mye av kjøpesummen som vil sikre at han får kravet dekket