Kjøpsloven § 45 gjelder fastsetting av pris når dette ikke er regulert i avtalen. Utgangspunktet er da at kjøper skal betale gjengspris. 

Kort forklart

Når kjøpesum ikke er avtalt følger det av kjøpsloven § 45 at kjøperen skal betale «gjengs pris» på avtaletiden for samme slags ting, solgt under tilsvarende forhold, for så vidt prisen ikke er urimelig. Dette innebærer at prisen skal settes lik prisen for tilsvarende tjenester på avtaletidspunktet. Der det er flere selgere som forhandler samme vare under tilnærmet like forhold er bransjeprisen et naturlig utgangspunkt.

Når det skal fastsettes pris etter kjøpsloven § 45 er det prisen på «avtaletiden», tidspunktet avtalen ble inngått, som skal legges til grunn. Videre må prisen på tingene det sammenlignes med ha blitt solgt  under tilsvarende forhold. Det kan foreligge spesielle forhold ved denne kjøpsavtalen som tilsier en høyere eller lavere pris enn andre tilsvarende kjøpsavtaler.

Dersom det ikke eksisterer en slik gjengs pris følger det av kjøpsloven § 45 annet ledd at kjøperen må betale det som er «rimelig under omsyn til tingens art og godhet og tilhøva ellers». Dette innebærer at det må gjøres en konkret vurdering av hva som vil være en rimelig pris på tingen. Begrunnelsen for at det ikke forlegger noen gjengs pris kan skyldes at tingen er svært individuelt bestemt, eller at det omsettes få ting av denne typen.

 

Relevante rettskilder

HR-2017-971-A
Ot.prp.nr.80 (1986–1987)

Video om kjøpsloven § 45

 

Lovteksten

§ 45

Er kjøp inngått uten at prisen følger av avtalen, skal kjøperen betale gjengs pris på avtaletiden for samme slags ting solgt under tilsvarende forhold, for så vidt prisen ikke er urimelig. Er det ingen slik gjengs pris, må kjøperen betale det som er rimelig under omsyn til tingens art og godhet og tilhøva ellers

Kilde:

Kjøpsloven § 45 med lovkommentar