Naboloven § 10
Naboloven § 10 regulerer tilfellene hvor en nabo krever et iverksatt tiltak på naboeiendommen rettet. Bestemmelsen angir vilkårene for et slikt rettingskrav, samt i hvilke tilfeller et rettingskrav ikke vil kunne føre frem. I tillegg reguleres når et rettingskrav kan falle bort, selv om vilkårene for retting i utgangspunktet er oppfylt, og hvilke rettigheter man som nabo har i denne forbindelse.
Innhold
Kort forklart
Utgangspunktet i bestemmelsen er at en nabo kan kreve et tiltak på naboeiendommen rettet dersom tiltaket strider mot en av bestemmelsene i naboloven §§ 2, 3, 4 eller 5. Det er imidlertid opplistet en rekke unntak fra dette. Et av unntakene er dersom tiltaket har sitt grunnlag i en avgjørelse ved naboskjønn, jf. § 7, jf. § 8. Det spiller i slike tilfeller altså ingen rolle om tiltaket i utgangspunktet strider med en av bestemmelsene i §§ 2-5.
I alle tilfeller vil et rettingskrav kunne falle bort dersom rettingen vil medføre så store utlegg eller tap for naboen at det står i klart misforhold nytten vedkommende har av at rettingen gjennomføres. Det tas altså sikte på en kost-nytte-vurdering. Det er i tillegg et vilkår at tiltakshaver (naboen som har iverksatt tiltaket) ikke kan legges noe «nemnande» til last. Han må altså ikke i større grad kunne bebreides for at det foreligger et brudd på en av bestemmelsene i §§ 2-5. Er disse vilkår oppfylt slik at retting ikke skal gjennomføres, skal naboen i stedet ha krav på vederlag fra tiltakshaveren. For den nærmere fastsettelsen av omfanget av vederlagskravet, er det gitt veiledning i § 10 annet ledd.
Relevante rettskilder
NUT 1957:3 Rådsegn 2 – Om eigedomsretten i grannehøve
Video om naboloven § 10
Lovteksten
§ 10. Tilstand eller tilhøve som strider mot nokor føresegn i §§ 2-5, har grannen krav på vert retta. Dette gjeld likevel ikkje:
(a) når tiltaket er fremja i samsvar med avgjerd etter § 7, jf. § 8
(b) når det er gjort vedtak om eller gjeve samtykke til oreigning av grunn til tiltaket, eller når slik oreigningsrett fylgjer direkte av lova, eller
(c) så langt forurensingslova av 13. mars 1981 nr. 6 § 10 andre stykket gjer unntak frå rettingsskyldnaden.
(d) så langt vannressursloven § 6 tredje ledd gjer unntak frå rettingsskyldnaden.
I tilfelle då rettinga kom til å valde så store utlegg eller tap elles at det klårt stod i mishøve til gagnet, kan det gjerast unntak frå rettingsskyldnaden når det ikkje er noko nemnande å leggja tiltakshavaren til last, på det vilkår at grannen får vederlag som ikkje må setjast mindre enn skaden eller ulempa.
Kilde:
