Naboloven § 1

Naboloven § 1 inngår som en bestemmelse under lovens kapittel «Ålmenne føresegner». Bestemmelsen har først og fremst betydning ved at den regulerer lovens rettslige stilling i relasjon til andre rettsgrunnlag, som for eksempel avtale.

Innhold

Kort forklart

Naboloven § 1 bestemmer at loven er deklaratorisk. At loven er deklaratorisk innebærer at lovens ordninger kan fravikes, man er i naboforhold ikke tvunget til å følge lovens bestemmelser. Vanligst er at avtalepartene fraviker loven gjennom avtale. Det vil si at partene blir enige seg i mellom om at nabolovens bestemmelser ikke skal komme til anvendelse dem i mellom. Et annet alternativt, men ikke fullt så praktisk grunnlag, er «serlige rettshøve», eksempelvis hevd. I praksis innebærer hevd at man over tid kan tilordne seg en rettsstilling som strider med lovens bestemmelser, men som like fullt er lovlig.