Naboloven § 13
Naboloven § 13 regulerer hvem av naboene som må bekoste beskyttelsestiltak for ting på (nabo)eiendommen som tåler særlig lite. I tillegg fastslås i visse tilfeller en varslingsplikt for begge naboer.
Innhold
Kort forklart
Utgangspunktet er at tiltakshaver (den nabo som iverksetter et arbeid) ikke plikter å iverksette beskyttelsestiltak for ting på naboeiendommen som tåler særlig lite. Hva «særlig lite» innebærer, må avgjøres konkret, særlig ut fra hvilket objekt det er tale om og hva slike objekter vanligvis tåler. Et poeng her er riktignok at tiltakshaver plikter å iverksette slike tiltak dersom de har en slik sammenheng med arbeidet at de lett kan iverksettes. Det er lett for tiltakshaver å sørge for beskyttelse «i samme slengen». Forutsetningen er riktignok at naboen har ytret et ønske om beskyttelsestiltak, samt at naboen har påtatt seg å bære kostnadene for gjennomføringen av dette.
Bestemmelsens annet ledd oppstiller for øvrig en varslingsplikt som gjelder for begge naboer. Hver av dem plikter å varsle den andre dersom de skjønner at beskyttelsestiltak er nødvendig for gjennomføringen av arbeidet. Slikt varsel skal gis uten ugrunnet opphold. Det vil si innen kort tid etter at man er blitt klar over behovet for beskyttelse.
Relevante rettskilder
NUT 1957:3 Rådsegn 2 – Om eigedomsretten i grannehøve
Video om naboloven § 13
Lovteksten
§ 13. Den som fremjar eit tiltak, er ikkje skyldig til å koste omframrådgjerder som vert turvande av di byggverk eller anna på granneeigedom tòler mindre enn det som elles lyt tòlast i grannehøve. Men når slike rådgjerder høver til å fremjast i samband med tiltaket elles, skal han setja dei i verk, såframt han har visse for at grannen ynskjer det og ber utlegga.
Når ein av partane skjønar at omframrådgjerder er turvande, skal han varsla den andre utan tarvlaus dryging.
Kilde:
