Naboloven § 16
Naboloven § 16 regulerer fastsettelse og utbetaling av erstatning og vederlag. Som en hovedregel foretas utbetalingen som en engangssum. På visse vilkår kan det riktignok fastsettes en terminvis utbetalingsplan. Da må det også bestemmes hvor stor hver utbetaling skal være, samt hvor lenge utbetalingen skal pågå.
Innhold
Kort forklart
§ 16 må sees i sammenheng med § 9 om erstatning og §§ 10 og 11 om vederlag, idet bestemmelsen regulerer hvordan disse ytelser skal utbetales. Hovedregelen er at ytelsen, enten det er erstatning eller vederlag, skal betales som en engangssum. I visse tilfeller kan ytelsen likevel utbetales terminvis. Det vil for det første være adgang til når det er tale om personskade, jf. skadeserstatningsloven § 3-9. For det andre kan det ved annen skade, ulempe eller tap foretas en terminvis utbetaling enten dersom det er uvisst hvor lenge tiltaket/virksomheten vil føre til slik skade, ulempe eller tap, eller dersom det er grunn til å regne med at skaden, ulempen eller tapet innen rimelig tid vil bli vesentlig redusert. For det tredje er terminvis utbetaling mulig dersom det er uvisst hvilket omfang skaden, ulempen eller tapet vil få. I dette tredje tilfeller kan partene kreve engangsutbetaling dersom erstatningen/vederlaget lar seg utmåle på kravstidspunktet. Videre fastslår bestemmelsen at retten skal bestemme hvordan de terminvise beløpene skal beregnes og hvor lenge utbetalingen skal foregå.
Er det tilkjent terminvis utbetaling etter annet ledd bokstav a eller b, har hver av partene for øvrig mulighet til å kreve en ny prøving av det terminvise beløp når det er gått fem år siden det ble fastsatt. I disse tilfellene vil også den aktuelle eiendommen eller det aktuelle tiltaket fungere som pant slik at kravshaver får dekket sitt krav. Da stilles det også visse krav til tinglysing.
Relevante rettskilder
NUT 1957:3 Rådsegn 2 – Om eigedomsretten i grannehøve
Video om naboloven § 16
Lovteksten
§ 16. Ved skade og ulempe skal erstatningen eller vederlaget som hovudregelsetjast til ein sum pengar ein gong for alltid (ein eingongssum).
Ved personskade gjeld skadeerstatningslova § 3-9 om terminvise ytingar. For annan skade, ulempe eller tap kan retten fastsetja at erstatningen eller vederlaget heilt eller delvis skal svarast i terminvise ytingar dersom:
a) det er uvisst kor lenge tidsavgrensa verksemd vil føre til skade, ulempe eller tap, eller
b) det er grunn til å rekna med at skaden, ulempa eller tapet innan rimeleg tid vil verta vesentleg redusert.
Retten kan og fastsetja terminvise erstatningar eller vederlag som skal gjelda inntil vidare dersom det er uvisst kva for omfang skaden, ulempa eller tapet vil få, og retten difor gjer vedtak om å venta ei bestemt tid med å fastsetja den endelege erstatningen. Kvar av partane kan likevel krevja at retten med ein gong målar ut erstatning eller vederlag for det tap som let seg gjera å fastslå med det same.
Retten fastset korleis terminvise beløp skal reknast og kor lenge ytingane skal betalast. Kvar av partane kan krevja at terminvis erstatning eller vederlag etter andre stykket i bokstav (a) og (b) skal prøvast på nytt når det er gått minst 5 år sidan siste fastsetjing. Retten kan fastsetja at det skal stillast sikkerhet for terminvis erstatning eller vederlag og kva slag trygd som er naudsynt.
Eigedomen eller tiltaket som det gjeld etter andre stykket bokstav (a) og (b) er dertil pant for erstatningen eller vederlaget. Når avgjerda er endeleg, skal leiaren av retten tinglysa opplysning om erstatningsskyldnaden eller vederlagsskyldnaden og panteretten. Eigaren ber tinglysingskostnaden.
Kilde:
