Naboloven § 2
Naboloven § 2 regulerer den såkalte tålegrensen i naboforhold. Tålegrensen angir hvor mye man må tåle av en nabos tiltak, som både direkte og mer indirekte kan påvirke ens egen eiendom. Til hjelp for fastsettelsen av grensen og gjennomføringen av den konkrete vurderingen, er det angitt flere retningslinjer.
Innhold
Kort forklart
Det klare utgangspunktet i norsk rett er at man som grunneier fritt kan råde over eiendommen sin. Naboloven § 2 er en innskrenking av dette utgangspunktet, idet naboene også må hensyntas til en viss grad. Dersom tålegrensen i § 2 må anses overskredet, må naboen og hans interesser gå foran ens egen utøvelsesrett.
Du kan finne mer utfyllende lovkommentarer til Naboloven her:
https://www.eiendomsrett.no/naboloven/
For at tålegrensen skal være overskredet må noen strenge vilkår være oppfylt. For det første må det iverksatte tiltaket fremstå «urimelig» eller «unødvendig». For det andre må det aktuelle tiltaket være til «skade» eller «ulempe» for naboeiendommen. Det er angitt retningslinjer i bestemmelsens annet og tredje ledd til hjelp for vurderingen. Disse kan sammenfattes slik: For både urimelighets- og unødvendighetsvurderingen vil det være av betydning hva som teknisk og økonomisk er mulig for å avgrense følgene av skaden eller ulempen. Særskilt for urimelighetsvurderingen må det vurderes hvorvidt tiltaket måtte anses som ventelig og vanlig ut fra de konkrete omstendighetene. Om noe må anses som ventelig og vanlig vil typisk utgjøre det springende punkt i en sak.
Relevante rettskilder
NUT 1957:3 Rådsegn 2 – Om eigedomsretten i grannehøve
Rt-1964-609, særlig side 614
Rt-1969-757
Rt-1971-378, særlig side 381
Rt-1974-524
Rt-1995-1303, særlig side 1310
Rt-1996-232, særlig side 239
Rt-2002-1080, særlig side 1085
Rt-2006-486 (Gardermoen), særlig avsnitt 50 og 56-58
Video om naboloven § 2
Lovteksten
§ 2. Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.
I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn tilnaturmangfaldet på staden.
I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader.
Jamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredje stykket, kan det reknast som urimeleg så langt som det fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva som berre eller i særleg grad råkar ein avgrensa krins av personar.
Kilde:
