Naboloven § 9
Naboloven § 9 hjemler en nabos rett til erstatning på visse vilkår. I tillegg til at bestemmelsen angir erstatningsvilkårene, fastslår den også på hvilke vilkår erstatningen kan lempes eller falle bort.
Innhold
Kort forklart
Erstatningsansvaret i § 9 er objektivt. Det innebærer at man kan bli erstatningspliktig uavhengig av om man har opptrådt uaktsomt eller ikke. Videre kan man bli ansvarlig på en rekke grunnlag: bestemmelsen viser til §§ 2-5, § 7, jf. § 8 og § 10 første ledd bokstav b. Vilkåret er i alle tilfeller at tiltaket påfører naboen et økonomisk tap som følge av skade eller ulempe.
En vurdering av om erstatningsansvaret skal lempes, skal skje etter skadeserstatningsloven § 5-2. Etter denne bestemmelsen kan ansvaret for det første lempes dersom det vil virke «urimelig tyngende» for den ansvarlige. For det andre er det aktuelt med lemping dersom det i det særlige tilfellet fremstår rimelig at den skadelidte helt eller delvis skal bære skaden selv. For begge tilfeller må det foretas en konkret vurdering.
Erstatningsansvaret kan falle bort eller settes ned dersom den skadelidende nabo har utvist dårlig naboskikk. Dette vil være tilfellet dersom skadelidte burde ha sagt i fra om skaden eller ulempen på et tidligere tidspunkt. Skadelidte har altså en oppfordring til å gi beskjed så tidlig som mulig, slik at skaden/ulempen kan avverges, eller i det minste begrenses.
Relevante rettskilder
NUT 1957:3 Rådsegn 2 – Om eigedomsretten i grannehøve
Video om naboloven § 9
Lovteksten
§ 9. Det økonomiske tapet nokon lid av skadeeller ulempe i strid med nokor føresegn i §§ 2-5 er den ansvarlege skyldig til å bøta, anten han sjølv eller nokon han svarar for, har gjort seg skuldig i aktløyse eller ikkje. Det gjeld og skade eller ulempe av tiltak som er fremja i samsvar med avgjerder etter § 7, jf. § 8, eller av tiltak med slik oreigningsrett som nemnt i § 10 første stykket bokstav (b) eller som er lovleg etter forurensingslova av 13. mars 1981 nr. 6.
Den ansvarlege sitt ansvar kan lempas etter reglane i skadeerstatningslova § 5-2. Oppstår skade eller ulempe på fast eigedom eller ting, skal det ved bruken av skadeerstatningslova § 5-2 takast omsyn til om eigedomen eller tingen tåler særleg lite.
Når skadelidaren etter god granneskikk burde sagt frå tidlegare, kan skadebotkravet falla bort eller skadebota setjast ned.
Denne paragrafen minkar ikkje den retten nokon har til skadebot etter dei elles gjeldande rettsreglane.
Kilde:
